logo

Satsingsområder

Satsigsområder er fagområder som vi har valgt å fokusere mer på i vår barnehage. I tillegg følger vi mål og oppgaver som er fastsatt gjennom Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet). Bruk av personalets ressurser og interesseområder, beliggenhet og muligheter i nærmiljøet og barnas initiativ brukes til å fastsette satsingsområder. Noen er fast og er med oss år etter år, mens noen byttes ut for hvert år eller etter kortere perioder. Dette gir oss en trygg forankring, men også en spennende og variert hverdag i Jåddåren gårdsbarnehage.

  • gronnsaker-matglede

    God og sunn mat sammen med venner gir rom for gode samtaler og overskudd og energi til å mestre ulike utfordringer i hverdagen.

    Jåddåren gårdsbarnehagen har siden oppstarten hatt et stort fokus på matglede i barnehagen. Måltidenes pedagogiske funksjon inngår i dette og målet er at både små og store skal føle glede ved å samles rundt et måltid og at de gode samtalene skal får tid og rom. Barna skal også føle en glede ved å tilberede og servere mat de selv har laget og våge å smake på ny mat. Maten vi tilbyr skal være sunn og næringsrik slik at barna får i seg de næringsstoffene som de trenger for å mestre dagenes utfordringer. Et ledd i å nå dette målet er at vi tilbyr alle måltider i barnehagen. Til frokost spiser vi havregrynsgrøt og til lunsj har vi enten hjemmebakt brød med pålegg eller ulike varmmåltider. Varmmåltidene vi lager er som regel laget fra bunnen av, med gode råvarer. På ettermiddagen har vi et fruktmåltid hvor vi spiser frukt og grønnsaker tilberedt på ulike måter. Smoothie er en favoritt! Barna er ofte med på å tilberede maten.

    Kokkeklubben lager varm-lunsj til oss annenhver onsdag og skriver ned oppskriftene i en egen kokebok. Kokkeklubben består av de førskolebarna som til enhver tid er i barnehagen og er en del av vårt opplegg for førskolebarna.

    fargerikt-kosthold-i-barnehagene258Vi er også en «5-om-dagen»- barnehage og spiser mye frukt og grønnsaker i vårt daglige kosthold, enten vi henter det i egen hage eller kjøper det i butikken eller hos den lokale bær- og grønnsaksbonden. Dette er en satsing i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt, i tråd med myndighetenes anbefalinger. Les mer om det på www.frukt.no/mer .

  • fysisk-aktivitet

    Vi i Jåddåren gårdsbarnehage ønsker å tilby barna et miljø som er tilrettelagt for fysisk aktivitet og som oppmuntrer til fysisk lek, både ute, inne og i nærmiljøet. Uteområdet er stort og innholdsrikt og vi har mang flotte turområder i nærmiljøet som innbyr til fysisk lek, men begge deler må hele tiden vurderes opp imot barnas interesser og behov. Inne har vi et nytt allrom som kan brukes til ulike typer fysisk aktivitet, med klatrevegg og god plass til ulike hinderløyper og turn. Slik håper vi å gjøre hverdagen vår mer spennende, gi barna flere muligheter til å velge fysisk lek og legge et godt grunnlag for gode levevaner og en god helse for barna. Indremotivasjon og mestringsglede er noe vi vil verdsette i den prosessen. Leken er barnas indremotiverte fysiske aktivitet!

    natur

    Vi har utdannet 2 naturpiloter i 2015 – et tiltak i forbindelse med Friluftsåret 2015. De vil ha et ekstra ansvar for at barn og voksne bruker og tar vare på naturen gjennom året. Forskning viser at det å være ute i naturen gjør at vi er mer aktive og vi vil derfor bruke alle turmulighetene rundt oss aktivt for å skape både aktivitet og naturglede.

    Nasjonale anbefalinger fastslår at barn bør være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet. Dette kan deles opp i mindre intervaller. Holdningen om at alle barn er naturlig aktive holder ikke alltid mål og gjelder ikke alle barn. Barn er like forskjellige som voksne og velger ulikt i lek og aktiviteter. Noen er rolige og velger sandkassa foran å leke sisten. Fordi barn i dag tilbringer store deler av sin hverdag i barnehagen er det viktig at anbefalingene i forhold til fysisk aktivitet nås i barnehagen.

    Forskning viser at barn er mest aktive i utetiden og særlig under frilek. I voksenstyrte aktiviteter er barna mindre aktive. Vår rolle vil således bli å tilrettelegge det fysiske miljøet, både ute og inne slik at barna har mulighet til å velge fysisk aktiv lek. Det vil også være viktig og fange opp og støtte opp om barn som sjelden eller aldri velger fysisk aktiv lek og som trenger hjelp til å se det spennende og altoppslukende ved fysisk lek.

    SAMSUNG CSC

    En annen side ved fysisk lek er at den ofte forbindes med risikofylt lek. Risikofylt lek er lek som er helt på kanten av hva en tørr og som gir en følelse av spenning, redsel og sterk glede. Våre holdninger til risikofylt lek setter rammene for hva barna får lov til og kan velge. Ved at barna selv får utforske sine grenser for hva de tørr og hva de mestrer, utvikles blant annet motoriske ferdigheter, kondisjon, muskelstyrke og selvfølelse sammen med muligheten til å gjøre noe litt vanskeligere neste gang. Risikofylt lek er også ofte en arena for sosial utvikling og vennskapsbygging. Hindrer vi denne utforskningen hindrer vi barnas utvikling. Ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og risikofylt lek vil vi gjøre barna gode på utfordringer, både fysisk og psykisk.

     

  •  

    20140902_131533

    Språk er vår måte å kommunisere med mennesker og omverdenen på. Ikke bare verbal, men også non-verbal kommunikasjon er viktig for å bli forstått, hørt på, for selvhevdelse og for å delta i lek og samhandling med andre. Barnas språklige kompetanse er bl.a. viktig for å bli trygg på egen identitet, det å klare å samarbeide med andre, for å tilnærme seg andre, gi uttrykk for tanker og følelser og løse konflikter på en fin måte. Språk er vårt satsingsområde fra 2016 – 2019.

    “Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.  Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk” (Kunnskapsdepartementet, 2011).  

    Gjennom å sette språk på dagsordenen hos oss ønsker vi å fremme verdien av å ha et godt utviklet språk – både verbalt og non-verbalt. Dette innebærer at vi i personalet må få en økt kompetanse på barns språkutvikling, slik at vi kan tilrettelegge for dette, og gjøre tiltak tidlig for de barna som har utfordringer med språk. Vi vil i år derfor prøve å få et samarbeid med en av logopedene hos PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), fra Steinkjer Kommune. Slik får vi både kompetanse på området og kjennskap til fagkompetansen som allerede er i kommunen, og kunnskap om hvordan vi kan tilrettelegge på en best mulig måte for å gjennomføre språktiltak sammen med barna. Vi har også egne tema-møter for foreldre hvor blant annet språkstimulering og språkmiljø har vært et tema.

    Tiltak som vi allerede gjør i barnehagen er å samtale mye med barna, lese bøker og eventyr, øve på rim og regler, synge sanger og andre språkleker. Vi har egne språkgrupper som vi gjennomfører en gang i uka, hvor de ulike aldersgruppene får tilpasset opplegg til sitt utviklingsnivå slik at de opplever språklig mestring. Gjennom året vil vi besøke biblioteket for nye historier og språklek, jobbe med rombegreper, munngymnastikk, kroppsspråk og mimeleker. Vi vil ha ukas rare ord – ord som er vanskelige å si! En vegg i barnehagen skal få språklige kreativiteter på seg, blant annet «min og andres bokstav», rim og regler, bokstaven min i naturen og lignende. Gjennom å få ny kompetanse på området vil vi også få inspirasjon og ideer til nytt opplegg og aktiviteter som fremmer språkutvikling hos alle barna.