logo

Satsingsområder

Satsningsområder er tema vi har valgt å fokusere mer på i vår barnehage, i sammenheng med mål og oppgaver som er fastsatt gjennom Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017). Bruk av personalets ressurser og interesseområder, beliggenhet og muligheter i nærmiljøet og barnas interesser og initiativ brukes til å fastsette satsingsområder. Vi ser også på hva som rører seg i barnehagefeltet og hva nyere forskning peker på. Noen er fast og er med oss år etter år og kan sies å være vår profil, mens noen byttes ut hvert 3. år. Dette gir oss en trygg forankring, men også en spennende og variert hverdag i Jåddåren gårdsbarnehage.

  • gronnsaker-matglede

    God og sunn mat sammen med venner gir rom for gode samtaler og overskudd og energi til å mestre ulike utfordringer i hverdagen.

    Jåddåren gårdsbarnehagen har siden oppstarten hatt et stort fokus på matglede i barnehagen. Måltidenes pedagogiske funksjon inngår i dette og målet er at både små og store skal føle glede ved å samles rundt et måltid og at de gode samtalene skal får tid og rom. Barna skal også føle en glede ved å tilberede og servere mat de selv har laget og våge å smake på ny mat. Maten vi tilbyr skal være sunn og næringsrik slik at barna får i seg de næringsstoffene som de trenger for å mestre dagenes utfordringer. Et ledd i å nå dette målet er at vi tilbyr alle måltider i barnehagen. Til frokost spiser vi havregrynsgrøt og til lunsj har vi enten hjemmebakt brød med pålegg eller ulike varmmåltider. Varmmåltidene vi lager er som regel laget fra bunnen av, med gode råvarer. På ettermiddagen har vi et fruktmåltid hvor vi spiser frukt og grønnsaker tilberedt på ulike måter. Smoothie er en favoritt! Barna er ofte med på å tilberede maten.

    Kokkeklubben lager varm-lunsj til oss. Kokkeklubben består av de barna som til enhver tid er i barnehagen og rullerer i mindre grupper.

    fargerikt-kosthold-i-barnehagene258Vi er også en «5-om-dagen»- barnehage og spiser mye frukt og grønnsaker i vårt daglige kosthold, enten vi henter det i egen hage eller kjøper det i butikken eller hos den lokale bær- og grønnsaksbonden. Dette er en satsing i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt, i tråd med myndighetenes anbefalinger. Les mer om det på www.frukt.no/mer .

  • fysisk-aktivitet

    Vi i Jåddåren gårdsbarnehage ønsker å tilby barna et miljø som er tilrettelagt for fysisk aktivitet og som oppmuntrer til fysisk lek, både ute, inne og i nærmiljøet. Uteområdet er stort og innholdsrikt og vi har mang flotte turområder i nærmiljøet som innbyr til fysisk lek, men begge deler må hele tiden vurderes opp imot barnas interesser og behov. Inne har vi et nytt allrom som kan brukes til ulike typer fysisk aktivitet, med klatrevegg og god plass til ulike hinderløyper og turn. Slik håper vi å gjøre hverdagen vår mer spennende, gi barna flere muligheter til å velge fysisk lek og legge et godt grunnlag for gode levevaner og en god helse for barna. Indremotivasjon og mestringsglede er noe vi vil verdsette i den prosessen. Leken er barnas indremotiverte fysiske aktivitet!

    natur

    Vi har utdannet to naturpiloter i 2015 – et tiltak i forbindelse med Friluftsåret 2015. De vil ha et ekstra ansvar for at barn og voksne bruker og tar vare på naturen gjennom året. Forskning viser at det å være ute i naturen gjør at vi er mer aktive og vi vil derfor bruke alle turmulighetene rundt oss aktivt for å skape både aktivitet og naturglede.

    Nasjonale anbefalinger fastslår at barn bør være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet. Dette kan deles opp i mindre intervaller. Holdningen om at alle barn er naturlig aktive holder ikke alltid mål og gjelder ikke alle barn. Barn er like forskjellige som voksne og velger ulikt i lek og aktiviteter. Noen er rolige og velger sandkassa foran å leke sisten. Fordi barn i dag tilbringer store deler av sin hverdag i barnehagen er det viktig at anbefalingene i forhold til fysisk aktivitet nås i barnehagen.

    Forskning viser at barn er mest aktive i utetiden og særlig under frilek. I voksenstyrte aktiviteter er barna mindre aktive. Vår rolle vil således bli å tilrettelegge det fysiske miljøet, både ute og inne slik at barna har mulighet til å velge fysisk aktiv lek. Det vil også være viktig og fange opp og støtte opp om barn som sjelden eller aldri velger fysisk aktiv lek og som trenger hjelp til å se det spennende og altoppslukende ved fysisk lek.

    SAMSUNG CSC

    En annen side ved fysisk lek er at den ofte forbindes med risikofylt lek. Risikofylt lek er lek som er helt på kanten av hva en tørr og som gir en følelse av spenning, redsel og sterk glede. Våre holdninger til risikofylt lek setter rammene for hva barna får lov til og kan velge. Ved at barna selv får utforske sine grenser for hva de tørr og hva de mestrer, utvikles blant annet motoriske ferdigheter, kondisjon, muskelstyrke og selvfølelse sammen med muligheten til å gjøre noe litt vanskeligere neste gang. Risikofylt lek er også ofte en arena for sosial utvikling og vennskapsbygging. Hindrer vi denne utforskningen hindrer vi barnas utvikling. Ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og risikofylt lek vil vi gjøre barna gode på utfordringer, både fysisk og psykisk.

  • Livsmestring som begrep kom inn i den nye Rammeplanen i 2017, men er ikke noe nytt for barnehagene i praksis. Likevel gir det en god mulighet til å definere mer hva vi legger i begrepet og hvordan vår praksis er med på å gi barna i vår barnehage en opplevelse av å mestre livene sine, både her og nå og i fremtiden. I arbeidet med dette temaet vil vi utvikle vår forståelse for begrepets innhold. Fram til nå har vi likevel funnet ut hva vi legger i begrepet og hvordan vi vil jobbe med dette de neste tre årene. For å avgrense det velger vi ut deler av innholdet for hvert år, slik at vi får mulighet til å fordype oss i noe. Livsmestring for oss handler om å oppleve mestring i situasjoner man møter i livet, og henger slik sammen med både livsglede, nysgjerrighet, undring og demokrati. Det handler om å oppleve å bli sett og hørt, og være en del av fellesskapet. Om å ta del i lek, glede og kjærlighet og oppleve trygghet. Det handler om å tåle ubehag og ha gode verktøy for å regulere egne følelser på, og det handler om å kunne se sine egne styrker. Alle barn hos oss skal føle at de bidrar med noe og at de er verdifulle.

    På mange måter er dette glansbildet vi vil jobbe for at barna hos oss opplever, og det er ulike måter vi mener vi kan gjøre det på. Vi voksne skal være tydelige og trygge, og gi omsorg og kjærlighet til alle barn. Vi skal se og lytte til alle barn og anerkjenne alle følelser og følelsesuttrykk. Vi skal sette ord på følelser, men også støtte barna i å løse utfordringer og konflikter selv. Vi ønsker å gi barna ressurser som de selv kan ha nytte av senere, gjennom å øve og være gode rollemodeller. Vi skal snakke med barn og ikke over hodene deres, og være bevisste eget kroppsspråk i møte med barn. Vi skal la barn få oppleve ubehagelige situasjoner, men være til stede for de og anerkjenne alle følelser de har. Vi skal også stå i egne følelser, men være profesjonelle og ikke privat. Alle barn hos oss skal oppleve å ha verdi, og det er vårt ansvar.

    Det henger slik sammen med både fysisk og psykisk helse, og det å oppleve seg selv som et positivt bidrag til samfunnet rundt. Selvbilde og opplevelsen av verdi er noe vi kommer til å fordype oss i det første året, fordi vi ønsker og tror at barn med godt selvbilde møter livets utfordringer og muligheter på en god måte, og er robust i møte med det som kan være vanskelig. Vi ønsker å kunne være med på å la barna utvikle ferdigheter og verktøy som gjør at de står i vanskelige situasjoner uten å bryte sammen eller oppleve seg krenket på noen måte. Dette krever at vi reflekterer rundt alle situasjoner og møter i hverdagen vår, som kan være med på å påvirke barnas selvbilde både positivt og negativt, og at vi samarbeider med foreldrene slik at vi sammen kan bidra til dette kompetanseløftet.

    Første året i perioden vil vi ha ekstra fokus på «Robuste barn og god selvfølelse» og vi har et utviklingsarbeid på hver avdeling knyttet til det. I Rammeplanen står det at barnehagen skal fremme barnas helse – både fysisk og psykisk. Det vi si at barnehagen skal bidra til at barna trives, opplever livsglede, mestring og en følelse av egenverd, noe som kan være med på å forebygge krenkelser og mobbing. På småbarn skal fokuset ligge på hvordan vi som voksne i barnehagen snakker til og med barna og hvordan dette kan være md på å styrke barnas selvfølelse og at det de gjør har en betydning. Barna skal føle seg trygge i barnehagen slik at de tørr å utfordre seg selv og teste ut ulike sider av vennskap, fellesskap og samspill. Det som ligger veldig nært det arbeidet som skal gjøres på storbarn dette året er at barna skal oppleve støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med både sine egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Vi skal veilede barna i å kjenne igjen følelsene sine og hvordan de kan håndtere dem på en god måte slik at de kan løse konflikter som oppstår på egen hånd.

    Vi ser også Livsglede opp mot vårt arbeid med kjønn, likestilling og forskjellighet, samt evnen til å vise empati og forståelse for at mennesker er ulike, liker ulikt, reagerer ulikt og kan ha andre meninger enn oss. Vi tror at barn med godt selvbilde, som opplever å mestre livene sine, har mindre negative konflikter med andre og løser eventuelle konflikter på en bedre måte. Å ha omsorg for andre og se andres behov, selv når det er godt skjult bak utfordrende atferd, er et langsiktig mål for oss – både for voksne og barn. Alle barn hos oss skal oppleve å bli likt, ha verdi, bidra til og være en del av fellesskapet og at noen andre også ser de gode sidene.